Spenningshodepine er den vanligste formen for hodepine. De fleste av oss har kjent den: en trykkende, strammende smerte på begge sider av hodet, ofte etter en lang dag foran skjermen, lite søvn eller mye stress. For de fleste går den over av seg selv. Men for noen blir spenningshodepine en hyppig gjest, flere dager i uken, og da er det verdt å se nærmere på hva som kan ligge bak.
Her får du en oversikt over hva spenningshodepine er, hva som kan påvirke den, hva du selv kan gjøre, og når du bør ta kontakt med lege eller kiropraktor.
Hva er spenningshodepine?
Spenningshodepine kjennetegnes typisk av:
- trykkende eller strammende smerte, ofte beskrevet som «et bånd rundt hodet» eller «en hjelm som sitter for trangt»
- smerte på begge sider av hodet, i pannen, tinningene eller bakhodet
- mild til moderat styrke, slik at du som regel klarer å fungere i hverdagen
- smerten blir vanligvis ikke verre av vanlig fysisk aktivitet, som å gå i trapper
- lite eller ingen kvalme, i motsetning til migrene
Anfallene kan vare fra en halvtime til flere dager. Når hodepinen kommer 15 dager eller mer i måneden over tid, kalles den kronisk spenningshodepine.
Spenningshodepine eller migrene?
Migrene er oftere ensidig, dunkende og sterkere, og kommer gjerne med kvalme og lys- eller lydfølsomhet. Mange har likevel begge typer, og det kan være vanskelig å skille dem selv. En hodepinedagbok er et godt verktøy for å få oversikt.
Hva kan gi spenningshodepine?
Det finnes sjelden én enkel årsak. Forskningen peker på et samspill mellom muskler, nervesystemets smertefølsomhet og livsstil. Faktorer som ofte nevnes er:
- Stram og øm muskulatur i nakke, skuldre og kjeve. Mange med spenningshodepine har ømme muskler rundt hode og nakke.
- Langvarig stillesittende arbeid, for eksempel ved PC eller mobil, med lite variasjon.
- Stress og lite søvn.
- Kjevespenning og tanngnissing, som kan gi smerter i tinningene. Les mer om vondt i kjeven.
- For lite mat og drikke gjennom dagen.
- Hyppig bruk av smertestillende. Bruker du smertestillende mot hodepine mange dager i måneden, kan det i seg selv holde hodepinen ved like (medikamentoverforbrukshodepine). Snakk med legen din om dette.
Hva kan du gjøre selv?
Små endringer i hverdagen gjør ofte mer enn man tror.
Fem grep mot spenningshodepine
- Beveg deg jevnlig. Regelmessig trening, også rolig turgang, er blant rådene med best støtte i forskningen ved hodepine.
- Ta mikropauser fra skjermen. Reis deg, rull skuldrene og se ut av vinduet hvert 30.–45. minutt.
- Prioriter søvn og faste måltider. Uregelmessighet er en vanlig utløser.
- Legg merke til kjeven. Hviler tennene mot hverandre i løpet av dagen? Prøv «leppene samlet, tennene fra hverandre».
- Før hodepinedagbok i 4–6 uker: når kommer den, hvor sterk er den, og hva gjorde du før?
Kan kiropraktor hjelpe ved spenningshodepine?
Hos meg starter vi med en grundig samtale og undersøkelse av nakke, skuldre, kjeve og nervesystem. Målet er å vurdere hvilken type hodepine det kan dreie seg om, og om noe tyder på at du heller bør utredes hos lege.
Behandlingen tilpasses deg og kan bestå av øvelser, råd om belastning og hverdagsvaner, og manuell behandling av ledd og muskulatur. Systematiske oversikter tyder på at manuell behandling kombinert med øvelser kan redusere hyppighet og intensitet av spenningshodepine for noen, men kvaliteten på forskningen er varierende. Effekten er ikke lik for alle, og derfor følger vi opp underveis og justerer planen.
Hodepine henger dessuten ofte sammen med andre plager. Mange som kommer med hodepine, kjenner også stramhet i kjeven eller svimmelhet, og da er det nyttig å se det samlet. Les gjerne om hodepine, svimmelhet og vond kjeve – når alt henger sammen.
Ring 113 eller legevakt (116 117) med en gang ved
- plutselig, svært kraftig hodepine («den verste hodepinen i mitt liv»)
- hodepine med feber og stiv nakke
- hodepine med lammelser, nummenhet, talevansker, synsforstyrrelser eller forvirring
- hodepine etter et slag mot hodet
Kontakt fastlegen hvis hodepinen er ny og vedvarende (særlig etter fylte 50 år), stadig blir verre, endrer karakter eller vekker deg om natten.
Vanlige spørsmål om spenningshodepine
Hvor lenge varer spenningshodepine?
Fra en halvtime til flere dager. De fleste anfall går over i løpet av noen timer.
Kan spenningshodepine komme fra nakken?
Stram og øm muskulatur i nakke og skuldre er vanlig ved spenningshodepine. Det finnes også en egen type, cervikogen hodepine, der smerten kommer fra strukturer i nakken og ofte er ensidig. En undersøkelse kan hjelpe med å skille dem.
Er det farlig å ha spenningshodepine hver dag?
Spenningshodepine er i seg selv ikke farlig, men daglig hodepine bør vurderes, blant annet for å utelukke andre årsaker og for å se på bruken av smertestillende.
Trenger jeg henvisning for å gå til kiropraktor?
Nei, du kan bestille time direkte. Kiropraktorer er autorisert helsepersonell og kan henvise videre ved behov.
Bestill time hos kiropraktor i Fetsund
Plages du ofte med hodepine og ønsker en grundig vurdering? Jeg tar imot pasienter fra Fetsund, Lillestrøm og resten av Nedre Romerike på Fetsund Kiropraktorsenter. Bestill time her.
