Cervikogen hodepine eller spenningshodepine – hva er egentlig forskjellen? Begge henger ofte sammen med en stiv og øm nakke, og mange tror derfor at de er det samme. Det er de ikke. Cervikogen hodepine er smerte som kommer fra nakken og kjennes i hodet. Spenningshodepine er en egen hodepinetype der nakken kan være med og spille inn, men ikke er selve kilden.
Forskjellen betyr noe, fordi undersøkelsen og behandlingen ikke er helt den samme. I dette innlegget forklarer jeg hva som kjennetegner hver av dem, hvorfor de er lette å blande, og hvordan jeg finner ut hva du har.
Hva er spenningshodepine?
Spenningshodepine er den vanligste formen for hodepine, og de aller fleste kjenner den igjen. Den beskrives ofte som et stramt bånd rundt hodet, eller en hjelm som sitter for trangt. Smerten er trykkende, ligger gjerne på begge sider, og er mild til moderat. Du klarer som regel å gå på jobb, og den blir ikke verre av å gå i trapper.
Stress, lite søvn, lange skjermdager og spenninger i kjeve og skuldre kan påvirke den. Mange har ømme muskler i nakken og rundt hodet. Ifølge den internasjonale hodepineklassifikasjonen (ICHD-3) regnes hodepine som skyldes ømme, stramme nakkemuskler som regel som spenningshodepine, ikke som cervikogen hodepine.
Hva er cervikogen hodepine?
Cervikogen hodepine, eller hodepine fra nakken, er hodepine som skyldes en forstyrrelse i ledd, skiver eller andre strukturer i nakken, oftest øverst. Nervene fra den øverste delen av nakken møtes med nervene fra hodet i hjernestammen. Derfor kan smerte fra nakken kjennes som hodepine.
Den er langt sjeldnere enn spenningshodepine. Typiske tegn er:
- smerten starter i nakken eller bakhodet og trekker fremover mot pannen, tinningen eller øyet
- den sitter på samme side hver gang
- den blir verre ved bestemte nakkebevegelser, eller etter lang tid i samme stilling
- trykk på bestemte punkter øverst i nakken kan fremkalle den kjente hodepinen
- nakken er stivere enn normalt, særlig mot den vonde siden
Cervikogen hodepine eller spenningshodepine? Slik skiller du dem
| Spenningshodepine | Cervikogen hodepine | |
|---|---|---|
| Hvor kommer den fra? | Samspill mellom muskler, smertefølsomhet og livsstil | Ledd og andre strukturer i nakken |
| Hvor sitter den? | Oftest på begge sider, som et bånd | Én side, den samme hver gang |
| Hvordan kjennes den? | Trykkende, strammende | Verkende, starter bak og trekker fremover |
| Hva gjør den verre? | Stress, lite søvn, lange skjermdager | Bestemte nakkebevegelser og stillinger |
| Nakken | Ofte øm og stram muskulatur | Nedsatt bevegelse, ømme ledd øverst i nakken |
Ingen av punktene er avgjørende alene. Det er helheten og mønsteret over tid som teller.
Hvorfor er de så lette å blande?
Fordi en stram, øm nakke er vanlig ved begge. At nakken er stiv når du har hodepine, betyr ikke automatisk at hodepinen kommer fra nakken. Mange har dessuten trekk av begge typer, og noen har migrene i tillegg. Kjennetegnene overlapper, og derfor er det vanskelig å vite sikkert på egen hånd.
En hodepinedagbok i noen uker gjør det lettere. Noter hvor smerten sitter, hvilken side, hva du gjorde før den kom, og hva som hjalp.
Hvordan finner jeg ut hva du har?
Hos meg starter vi med en grundig samtale om hodepinen din: hvor den sitter, hva som utløser den, og hvordan den har utviklet seg. Så undersøker jeg nakke, skuldre og kjeve, og gjør en nevrologisk undersøkelse.
Jeg tester bevegeligheten i hvert nivå av nakken, blant annet rotasjonen øverst i nakken, og kjenner etter ømme ledd og muskler. Et viktig spørsmål er om jeg kan fremkalle din kjente hodepine ved trykk eller bevegelse. Ved mistanke om andre årsaker henviser jeg videre, for eksempel til MR eller spesialist.
Behandlingen tilpasses det jeg finner. Ved cervikogen hodepine er leddmobilisering og manipulasjon av nakken, særlig øverst, sammen med øvelser for de dype nakkemusklene, en sentral del. Ved spenningshodepine legger vi ofte mer vekt på bløtvevsbehandling, nålebehandling, bevegelse, søvn og stressmestring, og ser på kjeven hvis den er med. Har du trekk av begge, kombinerer vi.
Dette kan du gjøre selv
- Før hodepinedagbok i 4–6 uker, og ta den med til timen.
- Ta en kort pause fra skjermen minst én gang i timen, og løft skjermen til øyehøyde.
- Prøv rolig hakeinntrekk: trekk haken inn, hold 5–10 sekunder, gjenta 10 ganger. Det skal ikke gjøre vondt.
- Vær jevnlig i bevegelse – turgåing er godt for både nakke og hode.
- Bruker du smertestillende mot hodepine mange dager i måneden, snakk med fastlegen eller på apoteket.
Når skal du søke hjelp med en gang?
Ring 113 ved hodepine sammen med
- lammelser, nummenhet, talevansker, skjev munn eller synsforstyrrelser – også om det går over
- plutselig, ekstremt kraftig hodepine («den verste i mitt liv»)
- feber, stiv nakke og nedsatt allmenntilstand
Søk hjelp samme dag – hos meg, fastlegen eller legevakt (116 117) – ved ny hodepine etter fylte 50 år, hodepine etter et slag mot hodet, eller hodepine som stadig blir verre, endrer karakter eller vekker deg om natten.
Ofte stilte spørsmål
Kan stram nakke gi spenningshodepine?
Stram og øm nakkemuskulatur er vanlig ved spenningshodepine og kan bidra. Kommer hodepinen fra nakkemusklene, regnes den som regel som spenningshodepine. Cervikogen hodepine handler mer om ledd og andre strukturer i nakken.
Er cervikogen hodepine farlig?
Nei, cervikogen hodepine er i seg selv ikke farlig, men den kan være plagsom og langvarig. Ny eller endret hodepine bør alltid vurderes, for å utelukke andre årsaker.
Kan man ha både cervikogen hodepine og spenningshodepine?
Ja, mange har trekk av begge. Da er det nyttig å se på hva som dominerer, og behandle begge delene.
Må jeg gå til fastlegen først?
Nei. Kiropraktorer er primærkontakter, så du kan bestille time direkte. Jeg henviser videre hvis det trengs.
Bestill time for hodepine i Fetsund
Er du usikker på hvilken type hodepine du har? Du er velkommen til en grundig undersøkelse hos meg på Fetsund Kiropraktorsenter, kort vei fra Lillestrøm og resten av Nedre Romerike. Les mer om hvordan jeg jobber med hodepine, eller bestill time her.
