Stiv i brystryggen – hvorfor det skjer, og hva du kan gjøre selv

Mange som kommer til meg med vondt i nakken eller skuldrene, er også stiv i brystryggen, ofte uten å ha tenkt over det selv. Brystryggen er den delen av ryggen som går fra nakken og ned til korsryggen, der ribbeina fester seg. Den er laget for å rotere og bøye seg, men i en hverdag med mye sitting får den sjelden bruke hele bevegeligheten sin.

I denne artikkelen forklarer jeg hvorfor brystryggen blir stiv, hva det kan ha å si for nakke, skuldre, korsrygg, hofter og ribbein, hva du kan gjøre selv, og når stivheten bør undersøkes nærmere.

Hvorfor blir man stiv i brystryggen?

Brystryggen består av tolv virvler, og hver av dem har ledd mot ribbeina. Det gjør den naturlig litt stivere enn nakken og korsryggen, men den skal likevel kunne vri seg godt og rette seg opp. Vanlige grunner til at den kjennes stiv:

• Lite variasjon i stillinger. Lange dager foran skjerm, i bil eller i sofaen gjør at ryggen blir værende i samme bøyde stilling.
• Lite bevegelse i hverdagen. Ledd og muskler som ikke brukes, kjennes stivere. Det er ikke farlig, men det kan være ubehagelig.
• Stress og anspent pust. Når vi er stresset, puster mange høyt oppe i brystet og spenner skuldre og nakke. Det kan gi en følelse av å være «låst» i ryggen.
• Etter en vond periode. Etter en låsning i ryggen eller smerter mellom skulderbladene holder mange igjen bevegelsene, og stivheten kan sitte i en stund etterpå.
• Alder og slitasje. Det er normalt at ryggen blir litt stivere med årene. Slitasjeforandringer på røntgen er vanlige og trenger ikke gi plager.

Er det holdningen som er problemet?

Mange tror at en stiv brystrygg skyldes «dårlig holdning». Holdning spiller nok en rolle, men forskning viser at sammenhengen mellom holdning og smerter er svakere enn mange tror. Det er sjelden én «riktig» stilling. Den beste stillingen er som regel den neste: variasjon og bevegelse betyr mer enn å sitte rett.

Stiv brystrygg påvirker resten av kroppen

Brystryggen er fundamentet for nakken og skulderbladene. Når den beveger seg lite, må nakken og skuldrene ofte gjøre mer av jobben, for eksempel når du snur deg for å se bakover i bilen eller løfter armen over hodet.

Derfor ser jeg ofte en stiv brystrygg hos pasienter med:

• vondt og stiv nakke (se også når nakken låser seg)
• spenningshodepine og hodepine fra nakken
• skuldersmerter når armen løftes
• smerter mellom skulderbladene

En stiv brystrygg kan også gjøre det tyngre å puste dypt, fordi ribbeina beveger seg mindre. Mange beskriver det som at de ikke «får fylt lungene helt».

Korsryggen og hoftene tar også over

Brystryggen står for en stor del av vridningen i ryggen. Korsryggen er derimot bygget for å bøye seg fram og bak, og tåler lite vridning. Når brystryggen er stiv, blir vridningen ofte hentet lenger ned: fra korsryggen og hoftene.

Det merker du kanskje når du snur deg for å hente noe i baksetet, når du måker snø, spiller golf eller padel, eller når du går. Når vi går, vrir overkroppen og bekkenet seg rolig hver sin vei. Er brystryggen stiv, kan bevegelsen bli mer «i ett stykke», og hofter og korsrygg får mer å gjøre.

Fagfolk kaller dette regional avhengighet: plager ett sted kan henge sammen med nedsatt bevegelse et annet sted. Det betyr ikke at en stiv brystrygg alltid gir vondt i hofta eller korsryggen. Men har du plager der, undersøker jeg også brystryggen, og omvendt.

Vondt i ribbeina: stivhet eller Tietzes syndrom?

Ribbeina er festet til brystryggen bak og til brystbeinet foran via brusk. Smerter i ribbeina kan derfor komme fra flere steder.

Stive ledd bak, ved brystryggen

Når brystryggen er stiv, beveger ribbeinsleddene seg også mindre. Det kan gi en lokal, stikkende eller verkende smerte ved siden av ryggraden. Smerten kan stråle rundt langs ribbeinet mot siden eller fram mot brystet. Den blir ofte verre når du puster dypt, hoster, vrir deg eller ligger på en bestemt måte.

Brusken foran: kostokondritt og Tietzes syndrom

Smerter foran på brystet, der ribbeina møter brystbeinet, kan skyldes irritasjon eller betennelse i brusken:

• Kostokondritt er det vanligste. Brusken er øm å trykke på, men det er ingen synlig hevelse. Ofte er flere ribbein på samme side berørt.
• Tietzes syndrom er sjeldnere. Her er det i tillegg en hevelse over brusken, oftest ved 2. eller 3. ribbein, og vanligvis bare på ett sted. Det rammer oftest yngre voksne.

Begge tilstandene er ufarlige og går som regel over av seg selv, men det kan ta uker til måneder. Ro fra det som provoserer, og smertestillende etter råd fra apotek eller fastlege, er vanlige råd. Ofte er brystryggen og ribbeinsleddene bak også stive, og da kan behandling av dem gjøre det lettere å puste og bevege seg.

Viktig: Smerter i brystet skal alltid tas på alvor. Kommer smerten plutselig, kjennes den som trykk eller tyngde, eller kommer den sammen med tung pust, kaldsvette eller kvalme, skal du ringe 113. Ømhet i brusken utelukker ikke hjertesykdom.

Dette kan du gjøre selv

Det viktigste er jevnlig bevegelse. Korte pauser mange ganger om dagen gir ofte mer enn én lang økt i uka.

Gåturer med armsving, svømming og langrenn er også fine aktiviteter, fordi brystryggen får rotere naturlig.

Når kan stivheten være noe annet?

De fleste med stiv brystrygg har plager fra muskler og ledd som ikke er farlige. Men stivhet i ryggen kan også skyldes en betennelsessykdom, som Bekhterevs sykdom (aksial spondyloartritt). Den starter som regel før 45 års alder og kjennetegnes ofte av:

• stivhet og smerter som har kommet gradvis og vart i mer enn tre måneder
• morgenstivhet som varer mer enn en halvtime
• plager som blir bedre av bevegelse og verre av hvile
• smerter som vekker deg i andre halvdel av natten

Kjenner du deg igjen, bør du undersøkes. Jeg undersøker deg og henviser videre til blodprøver, bildediagnostikk og revmatolog når det er riktig.

Undersøkelse og behandling hos kiropraktor

Hos meg starter vi med en samtale om plagene dine og en grundig undersøkelse av brystryggen, ribbeina, nakken og skuldrene. Jeg ser på hvordan du beveger deg, og ser etter tegn på noe som bør utredes videre.

Behandlingen tilpasses deg, og kan bestå av:

• leddmobilisering og manipulasjonsbehandling av brystryggen og ribbeinsleddene
• behandling av stramme muskler, for eksempel med bløtvevsteknikker eller nålebehandling
• behandling av nakken og skuldrene der de henger sammen med plagene
• øvelser og råd om bevegelse i hverdagen og på jobb

Målet er at du skal bevege deg friere og vite hva du selv kan gjøre videre. Hvor lang tid det tar, er forskjellig fra person til person.

Vanlige spørsmål om stiv brystrygg

Er det farlig å være stiv i brystryggen?

Som regel ikke. De fleste har en stivhet som skyldes lite bevegelse, belastning eller stress. Stivhet med feber, nattsmerter, vekttap eller morgenstivhet over en halvtime bør undersøkes.

Hvorfor knaker det i brystryggen når jeg strekker meg?

Knaking skyldes ofte små gassbobler i leddvæsken eller sener som glir over bein. Det er vanlig og ufarlig så lenge det ikke gjør vondt.

Kan en stiv brystrygg gi vondt i nakken eller hofta?

Det kan bidra. Når brystryggen beveger seg lite, må nakken over og korsryggen og hoftene under ofte jobbe mer. Derfor undersøker jeg alltid brystryggen når du har nakke-, rygg- eller hofteplager.

Hva er Tietzes syndrom?

En ufarlig betennelse i brusken der ribbeina møter brystbeinet, med ømhet og synlig hevelse, oftest ved 2. eller 3. ribbein. Uten hevelse kalles det kostokondritt. Brystsmerter med trykk, tung pust eller kaldsvette skal alltid vurderes akutt (113).

Må jeg gå til fastlegen først?

Nei. Kiropraktorer er primærkontakter, og du trenger ikke henvisning. Jeg kan henvise videre til bildediagnostikk eller spesialist ved behov.

Bestill time

Er du stiv i brystryggen, eller har du plager i nakke og skuldre som ikke gir seg? Jeg tar imot pasienter fra Fetsund, Lillestrøm og resten av Nedre Romerike. Bestill time her.