Når er svimmelhet farlig? Tegn du ikke skal vente med

Når er svimmelhet farlig? Det er et av de vanligste spørsmålene jeg får fra folk som blir svimle for første gang. Svaret er heldigvis at svimmelhet som regel ikke er farlig. De vanligste årsakene, som krystallsyke, betennelse i balansenerven og vestibulær migrene, er plagsomme, men ikke livstruende.

Likevel finnes det noen tegn du ikke skal vente med. I dette innlegget går jeg gjennom hva som skiller ufarlig svimmelhet fra svimmelhet som trenger hjelp med en gang, og når det er lurt å bestille en vanlig undersøkelse.

Er svimmelhet farlig? Som oftest ikke

Svimmelhet er et symptom, ikke en diagnose. Det kan komme fra balanseorganet i det indre øret, fra hjernen, fra blodtrykket og sirkulasjonen, eller fra samspillet mellom syn, nakke og balanse. Les mer om de vanligste årsakene i Hvorfor blir jeg svimmel?.

En stor amerikansk studie av over 9000 besøk i akuttmottak viste at rundt 3 prosent av dem som kom med svimmelhet, hadde hjerneslag eller TIA (drypp). Blant dem som bare var svimle, uten andre tegn fra nervesystemet, var andelen under 1 prosent. Det er altså sjeldent, men nettopp fordi hjerneslag kan gi svimmelhet, er det viktig å kjenne tegnene.

Når er svimmelhet farlig? Tegn på hjerneslag

Hjerneslag i bakre del av hjernen, der lillehjernen og hjernestammen styrer balanse og koordinasjon, kan gi kraftig svimmelhet. Ofte kommer det sammen med andre tegn fra nervesystemet.

En huskeregel som brukes i Norge, er Prate – Smile – Løfte: Klarer personen å prate normalt, smile med begge munnviker og løfte begge armene? Hvis ikke, ring 113.

Men huskeregelen fanger ikke opp alt. Hjerneslag i bakre del av hjernen kan gi svimmelhet, ustøhet eller synsforstyrrelser uten skjev munn, talevansker eller lammelser. Derfor skal ny, plutselig, uvanlig kraftig svimmelhet som ikke gir seg, vurderes akutt, også når du ikke har andre tegn. Ring legevakt på 116 117 med en gang, eller 113 hvis du blir dårligere eller ikke klarer å gå. Det gjelder særlig hvis du har høyt blodtrykk, diabetes, atrieflimmer, røyker eller har hatt hjerneslag før.

Når bør du kontakte legevakt?

Ikke all svimmelhet som trenger hjelp, er en nødsituasjon for 113. Kontakt fastlegen samme dag eller legevakt på 116 117 hvis:

• svimmelheten er ny og har vart sammenhengende i flere timer
• du kaster opp og ikke klarer å holde på drikke
• du får plutselig hørselstap eller øresus på ett øre
• du har slått hodet, eller svimmelheten kom etter et fall eller en ulykke
• du blir svimmel etter å ha startet på en ny medisin
• du føler deg svak og blek, har hjertebank eller er nær ved å besvime

Ved mistanke om akutt, alvorlig sykdom skal du ikke bestille time hos meg først. Ring 113 eller legevakt. Er svimmelheten ikke akutt, eller er alvorlige årsaker vurdert, er du velkommen hos meg.

Svimmelhet som kommer og går

Svimmelhet som kommer i anfall, er oftest ufarlig, men det er ikke noe du må leve med. Ett unntak er viktig å kjenne: Et drypp (TIA) kan gi forbigående svimmelhet sammen med for eksempel synsforstyrrelser, talevansker eller nummenhet, som går over i løpet av minutter. Det skal alltid behandles som en akutt situasjon.

Hvordan svimmelheten oppfører seg, sier mye om årsaken:

• Krystallsyke gir korte snurr som varer sekunder, oftest under ett minutt. Den utløses av bestemte hodestillinger, som når du legger deg ned, snur deg i senga eller ser opp. Krystallsyke kan behandles.
• Vestibulær migrene gir anfall som varer fra minutter til timer, noen ganger dager. Den kommer ofte sammen med hodepine, lys- og lydømfintlighet eller kvalme, men kan også komme uten hodepine. Mange har hatt migrene tidligere.
• PPPD kommer ikke i anfall. Det er en gyngende eller ustø følelse de fleste dager i minst tre måneder. Den blir gjerne verre når du står og går, beveger deg eller er i omgivelser med mange synsinntrykk. PPPD starter ofte etter en annen svimmelhetsepisode.

Felles for dem er at riktig diagnose gir riktig behandling.

Slik undersøker og behandler jeg svimmelhet

Som kiropraktor er jeg primærkontakt, så du trenger ikke henvisning for svimmelhet som ikke er akutt. Jeg starter med en grundig samtale om hvordan svimmelheten oppleves. Deretter undersøker jeg blant annet balansen, øyebevegelsene (med VNG-briller), nervesystemet og nakken. Ved mistanke om krystallsyke gjør jeg posisjonstester.

Finner jeg tegn som peker mot noe annet enn det jeg behandler, henviser jeg videre, for eksempel til øre-nese-hals-lege, nevrolog eller bildediagnostikk. Behandlingen avhenger av hva som er årsaken til svimmelheten din.

Krystallsyke

Ved krystallsyke behandler jeg med reposisjoneringsmanøvrer. Det er rolige, styrte bevegelser av hodet og kroppen som hjelper krystallene tilbake på plass i balanseorganet. Mange blir merkbart bedre etter én eller noen få behandlinger. Du finner mer om krystallsyke på Krystallsykehjelpen.

Restsvimmelhet og ustøhet

Etter for eksempel betennelse i balansenerven eller ved PPPD bruker jeg vestibulær rehabilitering. Det er tilpasset balansetrening der hjernen gradvis venner seg til bevegelse igjen. Den kan bestå av:

• blikkstabiliseringsøvelser, der du holder blikket på et punkt mens du beveger hodet
• balanseøvelser som gradvis blir mer krevende
• tilvenningsøvelser for bevegelser og omgivelser som utløser svimmelheten

Øvelsene tilpasses deg, og vi justerer dem underveis.

Svimmelhet med nakkeplager

Svimmelhet og nakkesmerter opptrer ofte samtidig, men det betyr ikke at nakken er årsaken. Nakkesvimmelhet er en diagnose jeg først vurderer når andre årsaker er undersøkt, som krystallsyke, problemer i balanseorganet, vestibulær migrene og sirkulasjon. Peker funnene mot nakken, behandler jeg den. Det kan være manipulasjonsbehandling eller leddmobilisering, bløtvevsbehandling, traksjon og nålebehandling. I tillegg får du øvelser for bevegelighet og kontroll i nakken.

Vestibulær migrene

Ved vestibulær migrene kartlegger vi sammen hva som utløser anfallene, og ser på søvn, stress og nakkespenninger. Balansetrening kan dempe ustøheten mellom anfallene. Trenger du forebyggende medisiner, går det via fastlegen.

Hvor raskt det går, varierer fra person til person. Jeg gir deg en ærlig vurdering etter undersøkelsen, og en plan for hva vi gjør videre.

Vanlige spørsmål om farlig svimmelhet

Kan svimmelhet være det eneste tegnet på hjerneslag?

Ja, men det er sjeldent. I studien nevnt over hadde under 1 prosent av dem som bare var svimle, hjerneslag eller TIA. Hjerneslag i bakre del av hjernen kan likevel gi svimmelhet og ustøhet uten de klassiske tegnene. Er svimmelheten ny, plutselig, uvanlig kraftig og gir seg ikke, skal den vurderes akutt.

Hva er et drypp (TIA)?

Et drypp er en kortvarig forstyrrelse i blodtilførselen til hjernen. Tegnene ligner hjerneslag, men går over, ofte i løpet av minutter. Et drypp er et varsel om økt risiko for hjerneslag, så ring 113 selv om du føler deg bra igjen.

Er det farlig å bli svimmel når jeg snur meg i senga?

Korte snurr som varer sekunder når du legger deg ned eller snur deg, skyldes oftest krystallsyke. Det er ikke farlig, men kan øke risikoen for fall, og kan behandles.

Må jeg gå til fastlegen først?

Nei, ikke for svimmelhet som ikke er akutt. Kiropraktorer er primærkontakter, så du kan bestille time direkte hos meg. Ved tegn på hjerneslag eller annen akutt sykdom skal du ringe 113 eller legevakt på 116 117.

Kan stress gjøre meg svimmel?

Ja, stress og uro kan gi en ør eller uvirkelig følelse. Men svimmelheten bør undersøkes før man konkluderer med at det er stress. Les mer i Svimmelhet og angst.

Bestill time for svimmelhet i Fetsund

Er du usikker på hva svimmelheten din skyldes, eller har den plaget deg en stund? Du er velkommen til en grundig undersøkelse hos meg på Fetsund Kiropraktorsenter, kort vei fra Lillestrøm og resten av Nedre Romerike. Bestill time, så finner vi ut av det sammen. Har du akutte faresignaler, ring 113 eller legevakt på 116 117.